Året 2022/2023 har vi valgt å ha «Livsmestring» som satsingsområde. Vi kan knytte «Livsmestring» opp til FNs bærekraftsmål nr.3 som handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle.

Barnehagen er tildelt midler som skal sikre kompetanseheving i barnehagen. I perioden 22/23 har vi ett utviklibgsprosjekt, som har som mål å implenterere tegn til tale i deler av dagen. 

Formålet med endrings og utviklingarbeid er å bidra til å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. 

 I Marineholmen barnehage har vi valgt å ha «Bærekraftig utvikling» som satsingsområde fra 2018-2023. I fra 2018-2022 har vi hatt fokus på blant annet bærekraftig utvikling ift. forbruk, gjenbruk, matsvinn og plast – der vi har dyrket mat og redusert plastbruken. Vi har også hatt fokus på biologisk mangfold, hvor vi lærte mye ift. å ta vare på dyre- og plantelivet rundt oss, og det «Å leve i samspill med naturen».

Re-Komp står for «Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage». Dette innebærer at barnehagen, med ledelse og alle de ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Formålet med denne utviklingsprosessen er å bidra til å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon – slik at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet.

SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE, MATEMATISK KOMPETANSE OG PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE.

BARNEHAGEN SOM SPRÅK ARENA

En av de viktigste faktorer for språkutviklingen er å erkjenne barnas måte å kommunisere på. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Språket er personlig, identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Vi ønsker at barna skal få oppleve kommunikasjon som morsomt, og at det åpner seg nye muligheter når de bruker språket aktivt. Gode språklige ferdigheter er viktig i all deltakelse i det sosiale liv, samt lek og læring. Barnehagen skal legge forholdene til rette slik at barna får mulighet til å uttrykke og utvikle seg i samspill med andre. Målet er å gjøre barna språklig kompetente.

 For de aller minste barna blir det viktig å legge vekt på den uformelle læringen gjennom de daglige omsorgssituasjonene. Det kan være på stellebordet, ved påkledning i garderoben eller under måltidene. De yngste barna lærer først og fremst gjennom direkte og konkrete erfaringer med gjenstander og fenomener og ved imitasjon og etterligning. Det handler om å gripe øyeblikkets muligheter. Målet vil være å utvikle språklig bevissthet gjennom lek, morsomme aktiviteter, samtaler, sang og bevegelser. Når vi har språkgrupper bruker vi blant annet  språkposer, som er et pedagogisk språkutviklingsverktøy.

 Språkposene gir gode muligheter til å gjøre de tradisjonelle barnekulturskattene, som eventyr, fabler, regler, rim og sanger tilgjengelige. Den gir god anledning til å hjelpe barna mot en rikere og mer nyansert setningsoppbygging med flere typer ord som, substantiver, verb, adverb, adjektiv, pronomen og tallord. I språkposene er det mange gjenstander som en kan bruke for å synliggjøre det temaet en jobber med.

 I Marineholmen har vi utarbeidet HMS for vårt språkarbeid. HMS for hvordan jobbe med språk i barnehagen med utgangspunkt i kompetansehevings programmet. Nasjonalstrategi for lese og skriveopplæring.

Kompetansehevingsprogrammet: Mål: Økt kunnskap om barns språkutvikling.

Erfaringer med og kunnskap om hvordan ulike måter å lese på kan brukes som redskap i arbeidet med barnas språk

Hvordan arbeide med språk og språkutvikling i barnehagen.
Vi Marineholmen har utarbeidet et hefte i forhold til satsningsområdet på språk, tekst og kommunikasjon. Heftet skal være et verktøy for alle ansatte, studenter og andre i praksis hos oss.

Vi skal lære oss å bruke og beherske ulike verktøy for å sikre at vi arbeider systematisk og godt med språkutviklingen fra barna begynner i barnehagen. Heftet skal sikre god kvalitet i arbeidet med språk og sikre felles forståelse, skape eierskap blant personalet.

 Vi skal dokumentere at språkposene brukes bevisst i forhold til tema arbeid. Arbeidet skal være strukturert og inngå som en del av de faste rutinene. En arbeider i mindre grupper.

Vi skal arbeide med å formidle bøker av god kvalitet innholdmessig. Vi skal jevnlig besøke biblioteket (1. gang pr. mnd) Oftere om en mangler bøker i tilknytning til tema eller barna har lyst til et ekstra besøk. Vi må huske på at vi skal kunne få lest bøkene på en god måte og trenger tid til det. Vi benytter oss av ulike måter å lese på.

Viktig at det er bøker som knyttes opp til tema. Kan være faktabøker og skjønnlitteratur. Gode morsomme bøker med gode illustrasjoner må en ikke glemme å låne. Humor og trivsel i hverdagen skal prege oss.

Barna skal bli glad i å lese og bli kjent med biblioteket.
Høytlesing av voksen i stor og mindre grupper.
E-bøker på storskjerm

Vi skal være oss bevisste at vårt språkmiljø påvirker barnas språklæring.Samt vi skal reflektere og være oss bevisste at lesing og samtaler rundt bøker påvirker barnas språkutvikling.

Vi må sammen skape leselyst. Da må vi selv vise engasjement og leselyst. Det store spørsmålet blir hvordan hver enkelt gjør og mestrer det. Det må være med innlevelse og kvalitet. Variere stemmebruk, rytme og lav/høy samt legge på effekter. Å bruke konkreter vil kunne støtte opp om språket og boken. Det vil være til stor fordel at den voksne kjenner boken på forhånd. Introduksjon av nye bøker, vise omslaget og høre om hva barna tror boken handler om. Snakke om personskikkelsene, tema og innhold.

 Leselogg: der skal det legges vekt på vurdering i forhold til ulike måter å les på. For å best mulig kunne tilpasse leseaktivitetene til både barnegruppen og det enkelte barnet.

Språkposene skal støtte opp under eventyr og fortellinger, samt inkludere ulike begreper. F.eks kategoriene, frukt, grønnsaker, i huset, etc.finnes i språkposene. Målet er og å lage språkposer knyttet opptil de ulike temaene vi arbeider med i løpet av året.

Ideer til å arbeide med temaet kan være å lage bøker etter fortellinger, det vi husker. Male bilder fra bøker, gjenfortelle og tegne på tavle fortellingen/ person skikkelser etc. arbeide med begreper, innholdet og betydningen av ord.

 MATEMATISK KOMPETANSE

Barna er tidlig opptatt av tall og det å kunne telle. De utforsker rom og form, de argumenterer og leter etter sammenheng i organiserte aktiviteter og i fri lek. De er nysgjerrige og eksprimentere hverdagen og dermed utvikler sin matematiske kompetanse. De voksne skal oppmuntre undringen og utforskningen og legge til rette for tidlig og god stimulering.

Vi tenker at barna skal tilegne seg målforståelse gjennom å benytte ulike mål, måleenheter og måleredskaper. Vi skal stimulere barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Avstand måles mellom to punkter, vi måler høyde eller lengde. Vekt måler hvor tungt eller lett noe er. Volum måler innholdet i noe. Eksempel hvor mye vann er det plass til i koppen, eller om Lise får plass i dukkevognen.